Etappen på dag 2 er den lengste og inneholder 2.500 høydemeter sies det. Ryggen kjentes grei ut og jeg var veldig spent på den. Vi skulle sykle 4 mil til startpunktet og 2 mil av det gikk nesten bare oppover og på grus. Det regnet og grusen ble gjørmete og tung. Starten gikk kl 12 og jeg kom meg med i feltet og vi lå i drøye 40 km/t, men fant ut at det ble for hardt, jeg kom på at jeg hadde Trollstigen og 5 dager igjen. Jeg slapp meg ned og fant noen andre å kjøre sammen med i et ålret tempo foreløpig. Vi kjørte 13 mil også skulle Trollstigen bestiges puh. Vi kom inn i bånn og der stod det 10 kilometer til finish og 10% stigning, men jeg hadde ingen valg. Jeg kom meg omsider opp, men det var beintøft. Det positive var jeg knivet litt med 2 Sveitsere og vi skiftet på å ligge først, men jeg greide å ta de på toppen, kult. Jeg må nesten fokusere litt på det positive og jeg greide faktisk å plukke 7 stk oppover og han ene jeg kjørte sammen med fram til Trollstigen kalte meg ulv i fåreklær når han kom inn og jeg var på vei i dusjen:) Når det gjalt ryggen så virket det som det hjalp å heve styret heldigvis. Så foreløpig er jeg optimist på målet mitt og gjenomenføre.
Så jeg håper dere er med videre. Hilsen fra Valldal.
1 kommentar:
Hei brosjan:)
Godt å høre at ryggen er blitt bedre. Ble litt bekymret når mamma fortalte at du hadde fått problemer med ryggen så tidlig i touren. Men kjenner jeg deg rett hadde du vel ikke gitt deg før du ikke klarte å komme opp på sykkelen lenger:)
Du er kjempe tøff som har syklet opp Trollstigen, jeg har kjørt der og vet hvor forferdelig bratt det er!! Stå på, jeg heier på deg!! Fortsatt masse lykke til!!
Klem fra søs
Legg inn en kommentar